Overmannsund
Av Frank
Tverran
Den eldste brua tegnet av
Joachim Frich. Tegningen er signert 1854.
Overmannsund er sundet mellom Hønengaten
og Vesterntangen. Brua som ligger der nå, blir av
Hønefossinger ofte betegnet som "Hvitebrua" etter
den hvite betongfargen. Hvitfargen var nok mer
påfallende når brua var helt ny.
Ved Overmannsund var det allerede på 1700-tallet ei
privat bru med bompenger, så bompengefinansiering er
ingen ny idé. Men denne brua gikk med i en flom,
antakelig i 1792.
I 1808 søkte Elling Gulbrandsen om bevilling som
fergemann ved Overmannsund. Fergen var en båt som
normalt gikk i et stramt tau over elva. Det var
først og fremst bøndene fra Haugsbygda som hadde
nytte av denne brua, og det var derfor de som måtte
betale sundtoll.Sundtollen ble som regel betalt med
korn en gang i året. De bøndene som betalte sundtoll,
betalte ikke noe for hver gang de ble satt over elva.
Men det måtte andre gjøre.
Fergemannen var pålagt å sette opp skilt på begge
sider av elva med takstene. Det skulle også
forefinnes en bok hvor de reisende kunne skrive
klager på transporten over elva dersom de ikke var
fornøyd. Kom det en slik klage måtte fergemannen
straks vise dette til fogden.
Fra Haugsbygd til vestsida av Randselva og videre
til Ådal gikk veien over Overmannsundet omtrent på
samme sted hvor brua er nå. Men i 1833 ble det bygd
ei bru litt lenger opp i elva av den kjente "Bru-Iver"
(Iver Sætrang). Brua lå til å begynne med svært lavt
og i 1860 løftet flommen brua av brukarene og seilte
avsted med den.Det skjedde mandag den 4. juni 1860.
Først gikk den halvdelen av brua som var på samme
side som Hønefoss skole, og på ettermiddagen
forsvant den andre halvparten.
Brua slik den ble gjenoppbygd i
1861
Året etter ble brua bygd opp igjen noe høyere
over vannflaten, men konstruksjonen var så svak at
hestene måtte kjøres i skritt over den. Denne brua
ble brukt helt fram til 1903 da det kom ei ny bru.
Den ble bygd på plassen til det opprinnelige
sundstedet. Den nye brua var en jernbru på steinkar
og kostet den gangen 72.780 kroner.
Fra byggingen av jernbrua som
sto ferdig i 1903. I bakgrunnen sees den gamle
trebrua.
På 50-tallet ble denne brua erstattet av den
betongbrua som står der i dag. På grunn av fargen
fikk denne brua fort oppnavnet "Hvitebrua", men det
formelle navnet er Overmannsund bru. Den gamle
jernbrua ble delt i to deler.Den ene delen ble brukt
som bru over Sogna ved Baarnaas. Den andre halvdelen
lå lenge lagret på Vesterntangen, men ble senere
brukt som bru over Rudselva ved Aalde, nordvest for
Sokna.
Halve jernbrua lå lenge på
Vesterntangen. Her er Ingeborg Huseby (født Sotlien)
med sønnen Stein foran brua. (Foto: Privat)
|
Også før i tida hadde man sansen for "etterbruk".
Bakken ned til den gamle brua fra Ullerålsgata -
Brubakken - ble av ungene brukt som skibakke. Om
sommeren ble de gamle brupillarene brukt til å hoppe
fra ut i elva. Rester av disse pillarene kan
fortsatt sees når det er lavt vann i Randselva.
Mange båtpropeller har blitt ødelagt her.
Den gamle brubakken fra
Ullerålsgata ned til trebrua er i dag innkjørsel til
et privat hus. (Foto: Frank Tverran)
Her er jernbrua sett fra nord.
I bakgrunnen Glatved hotell og Hønefoss skole.
(Fra gammelt prospektkort)
Overmannsund bru på
1980-tallet. Huset til høyre er nå revet.
(Foto: Frank Tverran)
Her kan man tydelig se at den
eksisterende brua er bygd direkte på de gamle
steinpillarene fra 1903. (Foto: Frank Tverran)
Til høyre på bildet ser du
Overmannsund bru. Den røde streken til venstre på
bildet viser omtrent hvor den gamle trebrua
gikk (Foto: Frank Tverran)
Stein Huseby forteller:
Drapsforsøk på Overmannsund bru
- Jeg nevnte at min mor bodde i første hus
til venstre etter brua i retning
Vesterntangen. Mine besteforeldre leide i
første etasje der. Hun som eide huset het
frk. Larsen. Min mor fortalte meg en
historie som utspant seg på brua på slutten
av krigens dager. Nabohuset der de bodde var
jo dengang politimesterbolig og
nazipolitimesteren dengang het Landerud. Min
mor gikk på handelsskolen og stod i enden av
brua og ventet på en venninne som kom fra
Christiesgt for de skulle gå sammen til
skolen. Landerud var på vei fra sin bolig og
til politistasjonen.
De la merke til en bil som stod litt opp i
Nygata. Denne
kom i stor hastighet over brua i og flere
skudd smallt idet den passerte Landerud som
gikk i fotgjengerfeltet på siden av brua.
Han ble b.l.a. truffet i hodet og blødde
kraftig og holdt hatten sin slik at blodet
rannt ned i den.Bilen holdt på å kollidere
med en hest og kjerre på enden av brua. I
mellomtiden hadde det kommet til en gutt som
het Kristiansen fra Vesternbakken som også
var på vei til skolen. Han tok hånd om
Landerud og fulgte han ned på Katolske
Sykehus. Landerud greide faktisk å gå på
egne ben så han var nok ikke dødelig skadet,
men det var nok en dramatisk opplevelse for
ungdommene. Var nok karer fra Milorg som
stod bak.
|
Kilder/Foto:
Brænden, Ola: Norderhov Kommune, Det kommunale
sjølstyre 1837 - 1937 - 1945
Hønefoss kommune: Hønefoss, byens historie 1915
Ropeid, Andreas: Hønefoss, I 1952,II 1965,III 1968
Østlund, Jan Helge: Ringerike i gamle dager, 1999.
Muntlige kilder:
Huseby, Stein: 2008
Abelgård, Else Marie: 2008 |
