|
Av Fred Harald Nilssen
|
|
07. feb 10 13:44 |
|
Skal du ta drosje fra Gardermoen til et sted på Romerike, unngå Citytaxi. Be om en Romerikedrosje. Ønsker du en nærmere begrunnelse, les hele artikkelen.
Vår ubehagelige nærkamp med Citytaxi begynte etter at vi 3.februar i år hadde ankommet Gardermoen med Askeladden Reisers utmerkede Gardermobuss fra Ringerike. Vi skulle på konferanse på Clarion Hotell Oslo Airport, et hotell vi visste hvor lå. Det hadde seg imidlertid slik at det var så mange påmeldte på konferansen vi skulle på at det ikke var plass for oss på hotellet. Vi var blant deltakerne som ble henvist å bo på Comfort hotell Runaway, et hotell vi ikke ante hvor lå. Det var ikke så rart, for det var nytt av året. De første gjestene hadde sovet i hotellets senger første gang 10. januar i år. Det skulle vise seg at innvielsesfesten skulle være dagen etter.
Slurv
En annen grunn til at vi kom i nærkamp med Citytaxi var at vi ikke tok oss tid til å finne ut på forhånd hvor Comfort Hotel Runaway lå. Hadde vi ikke slurvet slik med forberedelsene til konferansen, ville vi visst at hotellet lå mellom det nevnte Clarion-hotellet og rullebana på Gardermoen. Da kunne vi fått Gardermobussen til å kjøre oppom, men vi ville da bli en drosjeerfaring fattigere.
Buss eller drosje? Drosje
Vi kjørte altså forbi hotellet og til Gardermoen for så å ta oss tilbake til hotellet. Dumt. På Gardermoen hadde vi to muligheter, buss eller drosje. Ifølge kvitteringa valgte vi drosje kl. 09.17. Det gjorde vi fordi vi var for seint ute til å nå konferansen som ifølge programmet åpnet med registrering og kaffe/utstilling kl. 09.00. Dessuten hadde vi vår grunn til å synes at det var økonomisk forsvarlig å velge drosje.
Så skjer det: Drosjesjåføren hadde så vidt begynt å kjøre før han snur seg mot oss og spør hvorfor vi ikke tok bussen.
Måpende satt vi der og rakk ikke å svare før vi fikk ei skyllebøtte om at dere (antakelig vi etniske nordmenn) driter bare i penger når arbeidsgiver betaler.
- Dere har ikke moral, fy faen. Så du ikke mannen med gul jakke som sto ved drosjene? Hvorfor tror du han sto der?
- Det var vel for å ordne køen til drosjene?
Drosjesjåføren ble enda mer oppgitt over passasjeren som ikke forsto at mannen i gul jakke skulle skille ut de som skal til et sted på Romerike og de som skal lengre. Om han kalte oss idiot, er vi usikker på, men at han mente det, var det ingen tvil om.
Forsvar er det beste angrep
Vi prøvde så godt vi kunne å fordøye skyllebøtta. Det med moral hadde han for så vidt rett i, men utskjellinga provoserte fram en forsvarstale:
- Vi lever i et fritt land og kan velge om vi skal kjøre drosje eller buss. Du skal da ikke bestemme om hva slags framkomstmiddel vi skal bruke. Dessuten reiser vi mest mulig kollektivt. Vi er nemlig ihuga motstandere av den vulgære privatbilismen. Dessuten er vi pensjonist. Følgelig er det ingen arbeidsgiver som betaler for reisa vår til konferansen.
Dialog
- Hva slags konferanse skal du på? ville drosjesjåføren vite.
Spørsmålet ga en åpning til dialog. Vi svarte Norges Kommunerevisorforbunds kontrollutvalgskonferanse, hvorpå vi kom til med en kort og konsis utredning om hva et kommunalt kontrollutvalg er og hvilken funksjon det har. Dessuten fikk vi opplyst at vi var formann for kontrollutvalget i Hole. (Vi skulle sagt leder, men syntes det slo bedre an med formann). Drosjesjåføren forsto at konferansen hadde noe med politikk å gjøre, og han ville vite hvilket parti vi kom fra.
Da vi svarte SV, sa han at det hadde han stemt ved stortingsvalget. Dermed følte vi at vi var på samme frekvens. Situasjonen roet seg, og vi fikk forklart hvorfor drosjesjåføren hadde vært så aggressiv. Han kjørte altså Citytaxi og hadde sittet i fire timer og ventet på en langtur. I stedet fikk han bare en kort tur til 256 kroner og måtte tilbake til Gardermoen og komme bakerst i køen.
Gul mann hadde skylda
Da ga vi mannen i den gule jakka skylda. Han skulle spurt oss om hvor langt vi skulle. Siden vi skulle til et sted på Romerike, skulle han ha loset oss inn en romerikedrosje.
- Du kan ta 300 kroner for turen, sa vi da vi skulle gjøre opp for turen som ifølge kvitteringa tok elleve minutter.
Drosjesjåføren hørte ikke det. Han var bare lei seg. - Du har ødelagt dagen min, sa han tilnærmet gråtkvalt.
Ingen enkelthending
Som den oppmerksomme og utholdende leser forstår, slutter imidlertid ikke historien her. Noe oppskaket av drosjeturen tok vi opp temaet på konferansen, i pauser og under måltidene. Det avdekket at opplevelsen vår ikke var unik. Vi fikk flere vitnesbyrd om fæle Citytaxisjåfører. Da vi forhørte oss om problemet i resepsjonen på Clarion Hotel Oslo Airport, fikk vi en ytterligere dokumentasjon på problemets omfang. Hotelldirektøren kunne oppgitt opplyse at hotellet jevnlig mottok klager fra forulempede gjester. I bunken av mottatte klager, var den ferskeste en passasjer som til de grader var blitt utskjelt av en Citytaxisjåfør at han ikke våget å reise med Citytaxi.
Ikke noe å skrive om
Dette måtte være ei sak for den fjerde statsmakt. Hotelldirektøren på Clarion Hotel Oslo Airport hjalp oss til å finne fram til Romerike Blads tipstelefon. Der ble vi møtt med en søvning journalistkommentar at slik oppførsel fra drosjesjåførene var et velkjent fenomen. Ifølge vår kontakt i avisas abonnementskrets hadde det per 6. februar 2010 ikke stått noe på trykk i papiravisa om våre og andre drosjeopplevelser.
|
