Totalt tolv utøvere deltok nylig på Kyeongdang-seminar i Nord-Odal. Tre av dem kom fra Ringerike Taekwondo Klubb. Hovedtrener under seminaret var master Jon Lennart Løbak (5. dan),

som har en sentral rolle innen Kyeongdang i Skandinavia. For deltakerne ventet en helg med mye trening. Seks økter ble gjennomført, fordelt på tre lørdag og tre søndag. Hver økt var på rundt halvannen time. Det ble med andre ord noen timer med et sverd i hendene.

Men hva i all verden er Kyeongdang?

For de fleste er nok Taekwondo langt mer kjent enn Kyeongdang. Der Taekwondo først og fremst forbindes med ubevæpnet kamp, spark, slag og blokkeringer, spiller tradisjonelle våpen en sentral rolle i Kyeongdang.

Det er en koreansk kampkunst som består av 24 kamparter. Dagens system ble rekonstruert av Grandmaster Lim Dong Gyu på 1980-tallet med utgangspunkt i den historiske koreanske kampkunstmanualen Muye Dobo Tongji. Systemet omfatter blant annet forskjellige typer sverd, spyd og stokk, i tillegg til ubevæpnet kamp.

Under seminaret i Nord-Odal var det særlig sverd og flaggspyd som sto på programmet. Deltakerne jobbet mye med grunnteknikker, både for å få bedre kontroll over våpnene og for å kunne sette de enkelte bevegelsene sammen til lengre mønstre.

Og akkurat som et høyt Taekwondo-spark ikke sitter perfekt på første forsøk, blir man heller ikke sverdmester i løpet av ei helg.

– Skal man beherske slike våpen, krever det årevis med trening og finsliping, sier Reinhardt Skøien, som har praktisert kampkunsten en del år.

Kroppen må være med på notene

Å svinge et sverd handler nemlig om langt mer enn å holde fast og håpe på det beste.

Treningen stiller store krav til kroppskontroll, koordinasjon, smidighet og bevegelse. For Taekwondo-utøvere kan Kyeongdang derfor gi en ganske annen type utfordring enn den de møter på den vanlige treningen.

Samtidig er det nettopp dette som gjør kampkunsten interessant som supplement til Taekwondo.

Skøien begynte selv med Kyeongdang rundt 2018–2019, men interessen for våpentrening går langt tilbake. Allerede på 1990-tallet trente han med blant annet stokk og sverd. Da han senere fikk muligheten til å prøve Kyeongdang, våknet interessen på nytt.

– Jeg syntes det var interessant å kunne ta opp igjen og gjenoppleve noe av det jeg trente på 90-tallet, men gjennom denne stilen.

Interessen har siden vokst, og Kyeongdang tilbys nå som en undergruppe i Ringerike Taekwondo Klubb.

Gammel kampkunst i moderne drakt

Selv om Kyeongdang i sin nåværende form er relativt moderne, bygger kampkunsten på langt eldre tradisjoner. Utgangspunktet er Muye Dobo Tongji, en koreansk militær kampkunstmanual fra slutten av 1700-tallet. Den samlet og beskrev en rekke kampformer og våpenteknikker. Gjennom historiske omveltninger og innføringen av moderne våpen forsvant mye av den praktiske treningen i de gamle systemene.

I moderne tid har man derfor arbeidet med å rekonstruere og gjenopplive disse kampformene. Kyeongdang er én av tradisjonene som springer ut av dette arbeidet. Dermed handler treningen ikke bare om å lære å håndtere et sverd eller spyd. Den er også en måte å holde en del av koreansk kampkunsthistorie og kultur levende på.

Ingen skarpe sverd for nybegynnerne

Når ordene «sverdtrening» og «nybegynner» dukker opp i samme setning, er det kanskje naturlig å bli en smule skeptisk. Heldigvis er sikkerheten litt bedre enn på en koreansk slagmark for noen hundre år siden.

– Det sier seg selv at å trene med skarpe sverd når man ikke kan det, er galskap, påpeker Skøien.

Derfor brukes tresverd under treningen. De er rimeligere, enklere å få tak i, og ikke minst langt tryggere når teknikker og sparring skal øves inn.

Det finnes dessuten klare krav til hvem som kan delta på Kyeongdang-treningen. I Ringerike må utøverne oppfylle bestemte krav til både alder og nivå. Ifølge klubbens kyeongdangtrener er tilbudet aktuelt fra 13-årsalderen for dem som har nådd rødt belte.

Det er ingen snarvei til neste belte

Som i Taekwondo finnes det også graderinger og belter i Kyeongdang. Beltesystemet følger det samme prinsippet som utøverne kjenner fra Taekwondo, men graderingene kommer ikke nødvendigvis like regelmessig. Normalt arrangeres gradering omtrent én gang i året, men det avhenger av hvor mange som er klare. For her hjelper det lite å ha dårlig tid. Teknikkene og våpenhåndteringen må sitte før man kan gå videre til neste nivå.

– Dette er en av de tingene man ikke kan rushe. Det krever en viss mengde trening for å bli bedre, sier Skøien.

Tre fra Ringerike blant tolv deltakere

Kyeongdang er foreløpig en liten kampkunst i Norge. Tolv deltok på helgens seminar, mens tidligere samlinger har hatt deltakelse på 20-tallet. I Norge er det Kyeongdanggrupper i Oslo, Bergen, Lillesand, Florø, Nord-Odal og selvsagt i Hønefoss..

For Ringerike Taekwondo Klubb er Kyeongdang et tilbud til medlemmer som ønsker en ekstra utfordring og en litt annen inngang til koreansk kampkunst. Etter en helg med seks lange treningsøkter, sverd, flaggspyd, grunnteknikker og mønstre, er oppfordringen til andre kvalifiserte medlemmer ganske enkel:

– Jeg vil på det sterkeste anbefale denne typen trening. Det utvikler deg som kampsportutøver og gjør deg mer helhetlig, mener Skøien.

Eller sagt på en enda enklere måte:

Er du gammel nok, har riktig beltegrad og synes vanlig trening inneholder litt for få sverd? Da er det bare å slenge seg med.

Fornøyde deltakere på høstens Kyeongdangseminar. Foto:Kyeongdang Norge