Ifølge Horn er boligen ofte den største kilden til konflikt, da nordmenn legger mesteparten av pengene sine i hus og eiendom. Mekles database med saker de har håndtert, viser at 31 prosent av tilfellene har hatt ulikt innskudd i boligen, mens nærmere 50 prosent av sakene har enten arv, formue eller erstatning som kan skjevdeles.
Mange har i tillegg individuell gjeld som må hensyntas, og Gjeldsregisteret melder om en ny økning av forbruksgjeld i januar.
– Vi erfarer særlig pågang av par som har havnet i «gjeldsfellen». Dersom en ektefelle har tatt forbrukslån, kan denne gjelden trekkes fra formuen før den deles. I ytterste konsekvens vil den ene redusere sitt delingsgrunnlag til kr 0, men samtidig ha krav på en halvpart av hva den andre har spart opp. Ellers erfarer vi at reglene for å holde arv og innskudd i boligen utenfor deling kan være veldig komplisert, det betyr at det er risikosport for begge parter å gå gjennom en rettsprosess, da det er svært vanskelig å forutse det rettslige resultatet. Det lønner seg å bli enige utenfor rettssystemet, og ikke «bare» fordi det ofte er en kostbar prosess, sier hun.
Tvunget til å bo sammen etter bruddet
Dyrtiden fører også med seg ytterligere utfordringer enn det et samlivsbrudd i oppgangstider vil gjøre. I tillegg til at det kan ta lang tid å selge boligen, er leieprisene høye, og for mange kan det være vanskelig å håndtere høye lån i kombinasjon med månedsleie.
– En del bor sammen frem til den ene kan kjøpe ny bolig, for å slippe å leie. Det er ikke alltid en grei situasjon, forteller Horn.
Bankene krever også en skifteavtale for å avklare finansieringen partene trenger for å komme seg videre i boligmarkedet, noe de færreste er klar over eller har kunnskap om. Dette gjør at stadig flere søker hjelp.
– Et samlivsbrudd er sannsynligvis det største økonomiske tapsprosjektet du går gjennom i livet. Vi ser at mange par trenger nøytral hjelp til å fordele verdier, slik at følelsene ikke farger prosessen, sier Horn.
Slik kan du unngå fremtidige konflikter
Ifølge Mekles innsikt er det kun 15 prosent av parene de har bistått som har skrevet en samboeravtale. Av parene som er gift er det kun 6 prosent som har skrevet ektepakt.
– Vi ser at utydelige avtaler ofte er grobunnen i all konflikt, både før og etter brudd. Det er sunt å snakke om økonomi, og jo mer man planlegger desto mindre sjanse for uenigheter, sier Horn.
Hun anbefaler særlig samboerpar å sette opp en kontrakt, da samboere ikke har samme lovverket i ryggen som ektefeller, når det kommer til fordeling ved brudd. Hun oppfordrer likevel ektepar til å snakke åpent om fordeling og vurdere behovet for ektepakt.
– Selv når kjærligheten blomstrer, så prøv å tenke litt langsiktig. Å sette opp en samboerkontrakt eller ektepakt betyr ikke at man forbereder seg på brudd, men styrker dere som et par ved å unngå usikkerhet og potensielle diskusjoner, avslutter Horn.
