Ifølge NRK legges det 166 millioner kroner på bordet for blant annet å styrke domstolene, Spesialenheten for politisaker, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og rettshjelpsordningen.

– Noen steder har sammenslåtte tingretter fungert godt, men andre steder er det fortsatt delte meninger om dette har fungert etter hensikten, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til kanalen.

Samtidig gjøres det strukturelle grep i revidert nasjonalbudsjett: Blant disse de fem tingrettene som gjenopprettes. Regjeringen foreslår også å lovfeste alle rettsstedene, slik at fremtidige endringer i domstolsstrukturen vil kreve flertall i Stortinget.

Dette er ifølge Aftenposten endringene regjeringen foreslår:

* Møre og Romsdal tingrett deles opp, til Kristiansund/Molde og Volda/Ålesund.

* Hordaland tingrett deles opp, til Bergen tingrett og Hardanger tingrett.

* Telemark tingrett deles opp, til Skien og Notodden/Vågslid.

* Vestre Innlandet tingrett deles opp, til Lillehammer/Vågå og Fagernes/Gjøvik.

* Det siste grepet er en slags nyvinning: Nesbyen tas ut fra Buskerud tingrett. Det samme skjer med Hønefoss i Ringerike, Asker og Bærum tingrett. Disse to rettsstedene slås sammen til en ny tingrett.

Lovte å reversere domstolsreformen

For tre år siden ble 60 tingretter og 69 rettssteder redusert til 23 tingretter, men antallet rettssteder ble beholdt. Antall jordskifteretter ble redusert fra 34 til 19.

Det var Solberg-regjeringen som sto for den såkalte domstolsreformen, og den skulle ikke føre til at noen arbeidsplasser ble lagt ned.

Senterpartiet lovte å reversere endringene, altså å gjenopprette 37 domstoler. I dag sier imidlertid Mehl at hun er fornøyd med at kun fem domstoler gjenopprettes.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått landet denne saken, og at vi kan imøtekomme en god del av de lokale innspillene som er kommet, sier hun til NRK.

Hårreisende, mener Høyre

Høyre, som sto bak domstolsreformen, mener at det er hårreisende at regjeringen nå reverserer deler av denne.

– Kriminaliteten skyter i været mens de sitter og ser på, samtidig som de bruker tid, penger og energi på å åpne domstoler alle faginstanser er imot, sier justispolitisk talsperson Ingunn Foss (H) til NTB.

Flere, særlig i domstolene og rettsmiljøet, har vært kritisk til en reversering.

– Domstolsreformen virker etter hensikten. Saksbehandlingstiden er gått ned, fagmiljøene er blitt større og mer robuste og ressursene utnyttes bedre. Det er helt uforståelig, trist og beklagelig hvis dette skjer, stikk i strid med alle faglige råd.

Venstre: – Ikke utredet nok

Ingvild Wetrhus Thorsvik fra Venstre stiller seg bak Høyre og mener reverseringen er dårlig bruk av tid, penger og menneskelige ressurser.

– Denne regjeringen er en vandrende katastrofe for rettssikkerheten. Domstolsreformen har bedret rettssikkerheten, fått ned saksbehandlingstid og skapt sterkere juridiske fagmiljøer, sier hun til NTB.

Wetrhus Thorsvik påpeker at disse konkrete gjenopprettelsene ikke er utredet eller vurdert tilstrekkelig.

– Regjeringen har null argumenter for dette, og det er en helt hårreisende pengebruk.

Frp: Står til stryk

Også Fremskrittspartiet gir regjeringens beslutning det glatte lag.

– Vi står i en krise i justissektoren med altfor få politifolk, og så er regjeringen opptatt av å opprette tingretter som ingen faglige myndigheter har bedt om, sier justiskomiteens leder Helge André Njåstad til NRK.

Han mener regjeringens forslag til endringer i domstolsreformen står til stryk.

– Det er dramatisk at man bruker flere hundre millioner på å opprette noe som ingen trenger, samtidig som politiet og tolletaten skriker etter ressurser, og kriminaliteten stiger, fortsetter han.