søndag, 08 juni 2025 16:14

Her er den fjerde og siste

Skrevet av
Sokneprest Stine Kiil Saga viste stolt fram nyanskaffelsen, som nå fullfører rekken av de fire liturgiske fargene. Sokneprest Stine Kiil Saga viste stolt fram nyanskaffelsen, som nå fullfører rekken av de fire liturgiske fargene. Foto: Frank Tverran

Nå er den siste av de fire messehaglene endelig på plass i Hønefoss kirke. På selveste første pinsedag ble den røde messehagelen tatt i bruk for aller første gang.

I Den norske kirke benyttes fire hovedfarger på messehagler – prestens ytterste liturgiske plagg. Fargene hvit, rød, fiolett og grønn har hver sin symbolikk og brukes gjennom kirkeåret etter fastlagte regler. Denne tradisjonen har røtter i oldkirken og ble systematisert i middelalderen gjennom den katolske kirkes liturgiske praksis. Etter reformasjonen beholdt den lutherske kirken mye av fargesymbolikken, selv om bruken varierte. I vår tid har fargene igjen fått en fremtredende plass i kirkens visuelle uttrykk.

tre messehaglerFoto: Frank Tverran

1. Hvit – fargen for glede og høytid

Brukes: Jul, påske, Kristi himmelfartsdag, allehelgensdag, samt ved dåp og bryllup.

Symbolikk og opprinnelse:
Hvit symboliserer glede, renhet og oppstandelse. Allerede i oldkirken bar de døpte hvite klær i påsken. Fargen forbindes med Kristus som verdens lys, og med det evige liv. I middelalderen ble hvitt også brukt ved feiringer til ære for jomfru Maria og helgener.

I dag:
Hvitt er høytidens farge, og haglene er ofte rikt utsmykket med gull- eller sølvbroderier som understreker festens karakter.

2. Rød – fargen for Ånden og martyriet

Brukes: Pinse, reformasjonsdagen, aposteldager, martyrdager og konfirmasjon.

Symbolikk og opprinnelse:
Rød står for Den hellige ånd og ildens kraft, men også for blodet til dem som har vitnet om sin tro med livet som innsats. Rødt ble tidlig brukt i kirken til minne om apostler og martyrer.

I dag:
Den røde messehagelen forbindes særlig med pinsefeiringen og Den hellige ånds komme. Ved konfirmasjon uttrykker fargen styrke og utsendelse. Mange røde hagler har flamme- eller duesymbolikk.

3. Fiolett – fargen for bot og forventning

Brukes: Advent, fastetiden, samt bots- og bededager.

Symbolikk og opprinnelse:
Fiolett symboliserer sorg, bot og indre forberedelse. Fargen ble assosiert med kongelighet og alvor i middelalderen, og ble vanlig i kirkelig bruk fra 1200-tallet i perioder med faste og ventetid.

I dag:
Fiolett brukes i advent og faste – tiden for ettertanke og forberedelse. Mange moderne messehagler i fiolett er enkle og stilfulle, for å understreke ettertankens preg.

4. Grønn – fargen for vekst og håp

Brukes: Gjennom store deler av treenighetstiden, fra pinse og ut kirkeåret – unntatt visse søndager.

Symbolikk og opprinnelse:
Grønt er håpets og livets farge. I liturgien symboliserer den troens vekst og det daglige kristenlivet. Bruken ble etablert i middelalderen for søndager uten høytidskarakter.

I dag:
Den grønne messehagelen er den mest brukte gjennom året. Den preger hverdagens gudstjenester og formidler håp og stabilitet. Mange slike hagler har enkle korsmotiv, vinranker eller frø som symbol på vekst.

Et liturgisk uttrykk i bevegelse

Den liturgiske fargebruken i Den norske kirke ble først systematisert i løpet av 1900-tallet. Tidligere hadde mange menigheter bare én eller to messehagler i bruk. I dag har de fleste kirker et komplett fargesett, og enkelte steder finnes også en sort messehagel til bruk langfredag og ved begravelser – selv om sort ikke er en offisiell liturgisk farge i Den norske kirkes ordninger.

Flere menigheter samarbeider nå med kunstnere for å skape moderne og stedstilpassede messehagler. Dette gir rom for lokal symbolikk og nytolkninger av gamle motiver. I Hønefoss er messehaglene utformet med tanke på kirkens moderne arkitektur, og bidrar til å gjøre liturgien både meningsfull og synlig i rommet.

Sist redigert søndag, 08 juni 2025 16:30

Andre saker å lese

Ekspropriasjon - eller fastlåst konflikt med kjent aktør?

17-04-2026 Nyheter Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Ekspropriasjon - eller fastlåst konflikt med kjent aktør?

Kommunen vedtok tvang etter årelang strid - men hvem har ansvaret for at det låste seg?

Les mer i RingeriksAvisa

Pottitbua AS konkurs

16-04-2026 Blålys brann politi ulykker Frank Tverran - avatar Frank Tverran

Pottitbua AS, tidligere kjent som Kraft Pizzeria Utvikling AS, har meldt oppbud. Konkurs ble åpnet 15.4.26. Bostyrer er advokat Christina Sagbakken. Frist for å melde krav i boet er 20.mai.

Les mer i RingeriksAvisa

Sykehusene brukte 240 millioner kroner på tolker i fjor – Frp vil innføre egenbe…

16-04-2026 Politikk NTB - avatar NTB

Sykehusene brukte 240 millioner kroner på tolker i fjor – Frp vil innføre egenbetaling

Frp krever at innvandrere med mer enn tre års botid selv må betale for tolk i møte med det offentlige. På sykehusene har utgiftene mer enn doblet seg på fem...

Les mer i RingeriksAvisa

Lade elbilen hjemme vs. offentlige ladestasjoner - hva er mest kostnadseffektivt…

15-04-2026 RingeriksAvisas bilmagasin Jan Erik Johansen - avatar Jan Erik Johansen

Lade elbilen hjemme vs. offentlige ladestasjoner - hva er mest kostnadseffektivt?

For de fleste norske elbilister er hjemmelading som regel det billigste alternativet per kWh - og samtidig det mest forutsigbare i hverdagen. Offentlig lading kan likevel være det beste valget...

Les mer i RingeriksAvisa