– Mange steder blir båndtvangsreglene bare strengere, og innsnevrer områder hvor hunden faktisk kan løpe og trene. Hvis det ikke finnes steder der hunden kan være løs, blir det vanskelig å få til et godt hundehold, sier NKKs generalsekretær Ingvild Bretten Berg.
Mangler friområder og har uklare regler
Ifølge NKK er det særlig tre forhold som går igjen i misnøyen: mangel på friområder, uklare eller unødvendig strenge båndtvangsregler, og lite praktisk tilrettelegging. Det kan være for få søppelkasser, dårlig skilting eller hundeparker som er for små eller utrygge.
Tallene viser at én av fem hundeeiere i Norge er direkte misfornøyde med kommunen sin. I bunnkommunene opplever mange at reglene er i strid med hundelovens intensjon om et «positivt og samfunnsnyttig hundehold».
– Noen kommuner har til og med helårsbåndtvang. Det er ikke bare ulovlig i mange tilfeller, men gjør det også umulig å gi hunden den treningen og friheten den har behov for og faktisk rett til, sier Bretten Berg.
Andre kommuner får det til
I motsatt ende av skalaen finner vi blant annet Frogn, Fredrikstad, Ringsaker, Sandefjord, Tromsø og Bærum - kommuner der hundeeiere opplever god tilrettelegging, tilgjengelige friområder og lite konflikt rundt båndtvang.
NKK mener at Ringerike og andre bunnkommuner må stille seg tre enkle spørsmål: Har vi friområder som faktisk fungerer? Er båndtvangsreglene i tråd med lovens intensjon? Og gjør vi det enklere - eller vanskeligere - å være hundeeier?
En sak for lokalpolitikerne
Organisasjonen peker på at hunder bidrar til folkehelse, beredskap og trygghet, og at kommunene har et lovpålagt ansvar for både dyrevelferd og tilrettelegging.
– En liten gressflekk bak et gjerde er ikke nok. Hunder trenger plass, stimuli og mulighet til å møte andre. Det er på tide at flere kommuner tar hundens plass i samfunnet på alvor, sier Bretten Berg.
