– Vi mener vi har kommet fram til en balansert ytelse, som gjør at man kan dekke nødvendige utgifter og livsopphold og samtidig får insentiver til å komme seg raskt ut i jobb for å få en inntekt man kan leve godt på, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til NTB.

Hun understreker at det har vært tøffe avveininger for regjeringen. Målet er å få flere flyktninger i jobb ved å redusere ytelsene de kan få, samt forenkle regelverket.

Satsene som regjeringen forslår i høringsnotatet sitt, tilsier at flyktninger som bor sammen med ektefelle eller samboer, men uten barn, skal få 170.800 kroner i året før skatt.

430 kroner dagen

Om man kjører denne summen gjennom Skatteetatens skattekalkulator , og trekker fra den anslåtte inntektsskatten på 13.152 kroner, ender man på 157.648 kroner. Det tilsvarer 13.137 kroner i måneden – 430 kroner dagen.

For en enslig flyktning uten barn er den foreslåtte satsen 230.600 kroner i året før skatt. Det tilsvarer 17.167 kroner i måneden etter skatt – 564 kroner dagen.

Til sammenligning er minste uføretrygd 329.175 kroner før skatt i året for enslige, mens sosialhjelpssatsene varierer fra kommune til kommune. Gjennomsnittlig månedlig husleie for hele landet lå i 2025 på 11.790 kroner for en toroms utleiebolig, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Yrkesdeltakelsen blant flyktninger er 51,1 prosent, mot 67,7 prosent for alle innvandrere og 79,7 prosent for befolkningen for øvrig, viser tallene til regjeringen. Stenseng kom med en oppfordring til arbeidsgiverne om å bli flinkere til å ansette flyktninger, men det følger ingen konkrete tiltak på den siden av arbeidsmarkedet i den nye integreringspakken.

Mister rett til sosialhjelp

– Vi har styrket arbeidsmarkedstiltakene betraktelig, og mye av det handler om å gi bedrifter muligheten til å ta inn folk som kanskje trenger både språkopplæring og grunnleggende kvalifikasjoner for å komme inn i arbeidslivet, sier hun.

Noe av det som vakte mest oppsikt fredag, var kunngjøringen om at flyktninger mister retten til sosialhjelp og bostøtte i regjeringens forslag. De skal imidlertid fortsatt kunne søke om nødhjelp i krisetilfeller – en ytelse som er mer rettet mot enkeltstående, umiddelbare utgifter.

– Utgangspunktet er at du skal dekke løpende, vanlige utgifter gjennom integreringsstønaden, men så har du sikkerhetsventilen i form av nødhjelp. Den skal ikke brukes i utgangspunktet, ifølge statsråden.

Vil ikke legge ord i munnen på Gerhardsen

Stenseng mener det er en forenkling for Navs del.

– I dag bruker Nav-kontorene og kommunene ganske mye ressurser på å fatte vedtak flere ganger i året knyttet til den enkelte, både på bostøtte og sosialhjelp. Det slipper de nå – nå har du de faste satsene.

Sosialhjelp er i utgangspunktet den mest tilgjengelige sosiale ytelsen – alle som oppholder seg lovlig i Norge, skal kunne søke om den, ifølge forskrift. At man fratar noen muligheten, er derfor høyst uvanlig.

– For å sette ting litt på spissen: Hadde Einar Gerhardsen satt pris på at en Ap-regjering trekker retten til sosialhjelp fra en hel gruppe?

– Jeg skal være forsiktig med å legge ord i munnen på Gerhardsen, som var statsminister for mange tiår siden, men for Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen har arbeid til alle vært det helt grunnleggende hele tiden, og jeg er bekymret for at så mange står utenfor arbeidslivet.