Det kommer fram av konjunkturtendensene som SSB la fram tirsdag morgen.
– Prognosene innebærer at styringsrenten økes med ytterligere 0,25 prosentpoeng i høst. Deretter følger fire rentekutt gjennom 2027 og 2028, i takt med at inflasjonen nærmer seg målet. Styringsrenten kommer da ned til 3,5 prosent, i øvre del av intervallet på mellom 2,25 og 3,75 prosent som Norges Bank anser for å være et normalt rentenivå, står det.
Renteutsiktene endret seg med den uventet høye inflasjonen i 2026. I mai økte styringsrenten til 4,25 prosent, og SSB venter ytterligere én renteøkning.
– Prisveksten er fortsatt klart over målet på 2 prosent. Kronestyrkingen siden årsskiftet bidrar til lavere inflasjon framover, men det vil ta tid før prisveksten kommer ned. Vi regner derfor med én renteøkning til før renten kan settes ned neste år, sier Thomas von Brasch i SSB.
Økt kjøpekraft
For tredje år på rad er lønnsveksten ventet å øke, anslår SSB, som peker på en prisvekst på nær 3 prosent og samtidig et anslag om en årslønnsvekst på 4,3 prosent i år.
Høye lånerenter demper samtidig kjøpekraften, særlig for husholdninger med mye gjeld, understreker von Brasch.
– Husholdningenes kjøpekraft fortsetter å øke selv om renta forblir høy i år og neste år. Vi venter at reallønnsveksten etter hvert vil bidra til en bred oppgang i forbruket, sier von Brasch.
Fortsatt lav boligbygging
Det vil ta tid før boligbyggingen tar seg opp her i landet, ifølge SSB. Boliginvesteringene falt med rundt 25 prosent gjennom 2023 og 2024 og har siden holdt seg på et lavt nivå.
– Svakt nyboligsalg, høye byggekostnader og fortsatt høye renter holder investeringene nede, selv om husholdningenes kjøpekraft bedres, sier von Brasch.
SSB peker samtidig på at veksten i norsk økonomi avtok fra midten av fjoråret og videre gjennom første halvår i år.
– Norsk økonomi har utviklet seg noe svakere enn vi så for oss før sommeren. Økt konsum i husholdningene og en svakt ekspansiv finanspolitikk bidrar likevel til at veksten vil ta seg opp igjen, sier von Brasch.
Fallende arbeidsledighet og høye energipriser
Yrkesdeltakelsen har fortsatt å øke og er på sitt høyeste nivå siden 2009, skriver SSB. Antall ledige stillinger har avtatt, og SSB viser til at Norges Banks regionale nettverk tyder på at presset i arbeidsmarkedet har blitt noe mindre.
– Presset i arbeidsmarkedet har avtatt, men yrkesdeltakelsen er fortsatt høy, og sysselsettingen øker. Fortsatt sysselsettingsvekst vil bidra til at ledigheten gradvis går ned, sier von Brasch.
Midtøsten-konflikten har gitt høyere priser på energipriser, noe som har bidratt til å holde inflasjonen og rentene oppe, særlig i Europa.
– Høyere energipriser gir økte kostnader for husholdninger og bedrifter hos våre handelspartnere. Selv om inflasjonen i euroområdet avtar framover, vil det ta tid før den kommer ned mot målet, sier SSB-forsker Roger Hammersland.
