– Ord skal møtes med ord, ikke med straff, sier stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) til NTB.

Han mener bruken av rasismeparagrafen har sklidd ut og truer ytringsfriheten. Derfor foreslår han for Stortinget å fjerne hele paragraf 185 i straffeloven.

Forslaget får ikke flertall. Tvert imot vil trolig stortingsflertallet støtte regjeringens forslag om å utvide loven, slik at den også forbyr hatefulle ytringer basert på deres kjønnsuttrykk og -identitet.

Det går i feil retning, mener Amundsen.

– Jo mer utvidet den blir, jo flere ytringer vil den omfatte. Det er problematisk, sier han.

– Terskelen blir lavere

Han sier paragrafen blir brukt mer enn før av politiet og domstolene, i tråd med Stortingets ønsker.

– Vi har sett over tid at terskelen for å anvende paragrafen er blitt lavere. Det mener jeg er svært problematisk, sier han.

Amundsen mener det er feil at politiet og domstolene skal bruke ressurser på å trekke grensen for hva som er lovlige ytringer. Han frykter også at trusselen om å bli anmeldt, kan føre til selvsensur og dermed begrense den offentlige debatten.

– Krenkelsessyndrom

– Dette krenkelsessyndromet som velter over den vestlige verden, gjør at redselen øker for å si noe som er politisk ukorrekt. Den bidrar til at det frie ordskiftet blir undertrykt, sier han.

Samtidig avfeier han argumentet om at mengden hatefulle kommentarer i sosiale medier fører til at for eksempel unge muslimske kvinner trekker seg fra samfunnsdebatten.

– Det er ofte en subjektiv oppfattelse. Du kan ikke stå i en fri debatt i et liberalt demokrati som det norske og forvente at du aldri skal bli krenket, sier han.

– Tåkete lov

Rettspraksis skiller mellom kritiske ytringer om et emne og ytringer som angriper en eller flere personer, skriver regjeringen i proposisjonen til Stortinget. Men Amundsen mener det er vanskelig å trekke denne grensen.

– Det er for vagt og tåkete, mener han.

Ifølge loven kan man straffes med bot eller fengsel for ytringer som truer eller forhåner noen eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn hudfarge eller etnisitet, religion eller livssyn, homofil orientering eller nedsatt funksjonsevne.

Amundsen mener det er viktigere enn noensinne å forsvare ytringsfriheten, fordi den er under press fra flere kanter. Han viser til at Politidirektoratet i fjor ga politiet beskjed om å hindre koranbrenning, i forbindelse med en SIAN-demonstrasjon i Kristiansand. Ordren ble senere trukket tilbake. Amundsen viser også til hendelsen i Frankrike, der en lærer ble drept etter at han hadde vist fram Mohammed-karikaturer i en skoletime.

Vil ikke beskytte trusler

Frp-politikeren understreker at trusler fortsatt vil være forbudt.

– Det fins grenser for ytringsfriheten. Det er når man oppfordrer til bruk av vold, sier han.

Men han slår samtidig tilbake mot argumentet om at hatefulle ytringer i seg selv kan føre til mer vold mot minoriteter.

– Det som er farlig, er stater hvor motstemmer ikke får slippe til. Det er stater som driver med ensidig hatretorikk over tid, som har rettferdiggjort vold. I et liberalt demokrati som Norge vil det bli korrigert, mener han.