Du vet den følelsen når én kaffekopp plutselig blir til to … tre … kanskje fire?

Feriemodusen sitter fortsatt godt i kroppen, mens innboksen har våknet til liv og hverdagen krever et tempo du egentlig ikke var helt klar for.

Blåmandag, sier Alex, Ja svarer Kim, den kan være blytung.

For selv om du elsker jobben din, kan overgangen fra late feriedager til vekkerklokke, frokoststress, møter, telefoner og en full innboks bli ganske brutal.

Og det hjelper ikke akkurat at det er den tiden på året hvor de fleste allerede har brukt opp mye av julilønningen, mens det fortsatt er en stund til neste lønning tikker inn på kontoen.

Så hva gjør vi?

Kanskje skal vi rett og slett starte litt roligere?

Ta en kopp kaffe. Få oversikt før du kaster deg over de vanskeligste oppgavene. Begynn med noe enkelt. Kryss av et par ting på to-do-listen og kjenn på den lille mestringsfølelsen.

Ikke krev 100 prosent av deg selv den første timen – eller kanskje heller ikke den første dagen.

Og neste gang du tar fri, kan du gjøre én liten ting før du går hjem på fredag: Se på mandagen som kommer. Rydd litt i hodet og på skrivebordet, slik at du slipper å møte en uoversiktlig haug med oppgaver når fridagene er over.

Men så kom beskjeden.

Akkurat da jeg endelig hadde fått nesetippen over mandagen, kom meldingen om at Kong Harald var død.

Plutselig ble den lille «blåmandagen» satt i et helt annet perspektiv.

For bare kort tid siden sto han der og tok imot fotballandslaget. En konge som gjennom 35 år hadde vært en trygghet og en del av livet til hele det norske folk.

Nå er han borte.

Kong Harald døde 28. august 2026, og Norge står igjen med en stor sorg.

Og kanskje er det nettopp her arbeidslivet og livet møtes.

For Kong Harald sa noe som jeg synes passer utrolig godt – ikke bare i livet, men også på en arbeidsplass:

«Vi trenger noen som bryr seg om oss. Vi trenger at det er bruk for oss. Vi trenger å bli sett – og anerkjent – for den vi er.»

Det er egentlig ganske enkelt.

Mennesker trenger mennesker.

Vi trenger å bli sett av sjefen vår. Vi trenger en kollega som spør hvordan det går. Vi trenger å kjenne at det vi gjør betyr noe. Og vi trenger å vite at vi er en del av noe – at det er bruk for oss.

Det er kanskje også noe av det viktigste vi som ledere kan gi medarbeiderne våre.

Ikke bare mål, resultater, budsjetter og effektivitet.

Men oppmerksomhet, anerkjennelse og tid.

En kaffekopp sammen kan noen ganger være viktigere enn enda et møte i kalenderen.

Så kanskje skal vi fylle kaffekoppen én gang til.

Ikke fordi vi nødvendigvis trenger mer koffein, men fordi vi kanskje trenger et lite pusterom.

Se hverandre.

Spør hvordan det går.

Lytt litt.

Og når mandagen kjennes tung – husk at en ny arbeidsuke også betyr nye muligheter.

Så løft kaffekoppen, se på kollegaen ved siden av deg og gå inn i arbeidsdagen.

For vi trenger hverandre.

Og det gjør arbeidsplassen også.