Historien om bartskjærerfatet åpner et fascinerende vindu inn i en tid da grensene mellom håndverk og medisin var langt mindre tydelige enn i dag.

Frisør, kirurg og tannlege i samme person

Fra middelalderen og langt inn i tidlig nytid fantes det en yrkesgruppe kalt bartskjærere. Disse var håndverkere som arbeidet med barbering og hårklipp, men de utførte også en rekke medisinske oppgaver.

Blant behandlingene de utførte var:

• årelating
• trekking av tenner
• behandling av sår og byller
• enklere kirurgiske inngrep
• bandasjering av skader

Dette skjedde fordi de universitetsutdannede legene i hovedsak arbeidet med diagnose og rådgivning, ikke praktisk behandling. Kirurgi ble lenge betraktet som et håndverk og ble derfor utført av bartskjærere og andre håndverkere.

Den medisinske historikeren Roy Porter beskriver denne arbeidsdelingen i europeisk medisin slik: Legene arbeidet med teori og diagnose, mens bartskjærerne tok seg av det praktiske arbeidet med kniv og instrumenter (Porter, The Greatest Benefit to Mankind, 1997).

Fatet med utsparing

Bartskjærerfatet var et redskap som opprinnelig ble brukt under barbering. Fatet hadde en halvsirkelformet utsparing slik at det kunne legges tett rundt halsen på kunden og samle opp såpevann og skjeggstubber.

Etter hvert fikk fatet også en symbolsk funksjon. Når det hang utenfor en bod eller et verksted, signaliserte det at her arbeidet en bartskjærer.

I enkelte land ble også det kjente barberstang-symbolet brukt - en stang med røde og hvite spiraler. Ifølge medisinhistoriske forklaringer symboliserte dette blod og bandasjer etter årelating, en av de vanligste behandlingene bartskjærerne utførte.

Historikeren David Wootton beskriver dette i boken Bad Medicine (2006), hvor han forklarer hvordan barberstangen oppstod som et tegn på nettopp blodtapping.

Fra bartskjærer til moderne frisør

På 1700- og 1800-tallet begynte medisinen gradvis å profesjonalisere seg. Kirurgi ble et eget medisinsk fag, og leger overtok de fleste behandlingene bartskjærerne tidligere hadde utført.

I Norge ble også barber- og frisørfaget etter hvert et eget håndverk. Laugssystemet regulerte hvem som kunne drive virksomhet, og yrket krevde læretid og mesterbrev.

Bartskjærerfatet forsvant derfor gradvis fra bybildet. Frisørsalongene beholdt barberingen og hårklippen, men de medisinske oppgavene ble overtatt av leger og tannleger.

En tittel uten beskyttelse

I dag er situasjonen en helt annen enn i laugstiden.

I Norge er tittelen “frisør” ikke lovbeskyttet. Det betyr at hvem som helst i prinsippet kan åpne en frisørsalong og kalle seg frisør, selv uten formell utdanning.

Dette fremgår av informasjon fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, som forklarer at frisør er et fagbrevyrke, men at tittelen ikke er juridisk beskyttet på samme måte som for eksempel lege, advokat eller psykolog (HK-dir, yrkesbeskrivelse for frisør).

Det vanligste løpet i dag er likevel:

• to år på videregående skole (frisørfag)
• to års læretid i bedrift
• fagbrev som frisør

Mange seriøse salonger krever fagbrev for ansettelse, og bransjeorganisasjoner arbeider aktivt for å opprettholde faglige standarder. Likevel er det altså ingen lov som hindrer en person uten utdanning i å bruke tittelen.

Et historisk symbol

Bartskjærerfatet minner oss om en tid da frisøren hadde langt større ansvar enn bare hår og skjegg. Den samme personen kunne både trekke en tann, sette en bandasje og klippe håret etterpå.

I dag er fagene delt opp i spesialiserte profesjoner med lange utdanninger og tydelige autorisasjonsordninger. Likevel lever minnene om bartskjærerne videre i historiske symboler - som barberstangen og det karakteristiske fatet med utsparing.

Det lille metallfatet utenfor gamle frisørboder forteller derfor en større historie: om utviklingen fra håndverk til moderne profesjoner, og om hvordan yrker gjennom tidene har endret både innhold og status.

Kilder

Porter, R. (1997). The Greatest Benefit to Mankind: A Medical History of Humanity. London: HarperCollins.

Wootton, D. (2006). Bad Medicine: Doctors Doing Harm Since Hippocrates. Oxford: Oxford University Press.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (u.å.). Frisør – yrkesbeskrivelse. https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/frisor

Norsk håndverksinstitutt. (u.å.). Frisørfaget og håndverkstradisjoner i Norge. https://handverksinstituttet.no

Encyclopaedia Britannica. (u.å.). Barber-surgeon. https://www.britannica.com/science/barber-surgeon