De Grønne er sterkt imot liberaliseringen av loven, også Venstres forslag om at det er kommunene som skal fastsette søndagshandelen. Vi er uenige i forslagenes begrunnelse, både fra et verdiperspektiv og et klima- og miljøperspektiv. Det er vi ikke alene om; søndagshandel møter massiv motstand fra blant annet KrF, et flertall organisasjoner innen fag- og miljøbevegelsen, samt LO og Virke. Det er da oppsiktsvekkende at regjeringen ikke lytter!

Konsekvensen av shopping på søndager er mange. Erfaringer fra Danmark viser at resultatet blir nye handelsmønstrer som krever økt logistikk og dermed økte kostnader i verdikjeden. Dette gjør at maten blir dyrere for forbrukerne uten at bøndene får bedre betalt. I et grønt perspektiv er det uakseptabelt at søndagshandel bygger opp under vår forbrukermentalitet og innebærer økt privatbilisme, økt transport, samt økt ressursbruk av personell og energi. Slik økes direkte og indirekte klimagassutslipp både i Norge og i produksjonslandene.

Åpningstidene vi allerede har gjennom uken er romslig. Kapasiteten i våre butikker sammenlignet med snittet i Europa er nesten dobbelt så stor. Ingen går sulten eller mangler vitale varer på grunn av åpningstider. Langt flere ansatte vil derimot bli presset over i ugunstige arbeidstider, for at vi andre skal kunne forbruke litt ekstra i en del av uken som vi har lange tradisjoner av å vie til familie og samfunnsbyggende prosjekter. Og det er slett ikke riktig at den gamle "ukestrukturen" har gått ut på dato som det hevdes: det er ikke noe folkekrav å viske ut forskjellen på hverdag og helg; skoler og barnehager følger fremdeles denne strukturen og vi har godt av en ukerytme.

Søndagen pleier å være den dagen der de fleste kan: ha fri – hvile – følge og heie på ungene sine, delta på kulturliv, idrett og frivillig engasjement. Det handler om felleskap, inkludering og lokal deltakelse. Det handler om frihet og om ikke-materielle verdier som øker velferd, helse og samvær. Med forslaget om søndagsåpne butikker avslører regjeringen og Venstre en fattig og flat forståelse av nettopp det – frihet – markedsliberalismens forståelse.

For hvem vil profittere på søndagshandel? Ikke er det de økonomisk sårbare små butikkene i bykjernene og distriktene, med smale utvalg. Nei, små spesialiserte butikker må øke sine personalkostnader og tilpasse sin logistikk, mens det er de store kjedene og butikksentrene med økonomiske muskler som vinner. Søndagshandel vil gi matbaronene, og en allerede maktkonsentrert dagligvarehandel nok et fortrinn foran lokale produsenter, entreprenører og bedrifter. Resultatet kan bli at alle byer i Norge vil se kliss like ut: vi mister valgmuligheter og risikerer å forspille lokal særpreg og mangfold.

Søndagsåpne butikker er en dårlig idé for et solidarisk, inkluderende og bærekraftig samfunn. Det er skadelig både for den enkelte og for miljøet å gjøre grep som øker utslipp og forbrukerpress, og marginaliserer «den frie viljen» til kun å være gjeldende innen den blå blåe regjeringens definisjonsrammer. Det vi trenger er en ny forståelse av livskvalitet og valgmuligheter. Vi trenger flere utgangsdører fra forbruksjagd og konsumisme, ikke enda en inngang. Vi trenger flere møtesteder og felles fritider hvor vi møtes og skaper sammen, ikke færre. Vi trenger flere grønne jobber. Vi trenger handling for klima og miljøet, ikke handling på søndag. Vi trenger søndager, for uten søndager er det bare ukedager igjen.