Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for svimlende 835 milliarder kroner – eller nesten 2,3 milliarder kroner hver eneste dag.

Til nå har regelen vært at det må hentes inn anbud på alle anskaffelser over 100.000 kroner. Men fra 1. juli gjelder den nye grensa på 500.000 kroner. Endringene ble banket igjennom i Stortinget i februar.

– Mer sløsing

De nye reglene betyr at konkurranse om kontrakter opp til 499.000 kroner i praksis er avskaffet, noe som vil føre til høyere priser og mer sløsing, mener juridisk rådgiver og anbudsekspert Robert Myhre.

– Innkjøperne kommer til å gå til de leverandørene de kjenner fra før. Dette vil på en måte sementere markedet, sier Myhre til NTB.

– Og det vil gi høyere priser?

– Ja, absolutt. Fordi de som får kontrakten direkte, vet at det ikke er noen konkurranse.

De nye reglene kan også føre til at mindre bedrifter blir presset ut.

– De som vil nyte godt av dette, er store leverandører som er kjente i markedet, sier Myhre.

Feil premisser

Regelendringen følger i fotsporene til EUs regelverksforenklinger. Argumentet bak er å gjøre hverdagen enklere for bedrifter og innkjøpere. Men det kjøper ikke Myhre.

– Argumentet bygger på feil premisser. Det snakkes om at det brukes så store ressurser på disse konkurransene. At det er for mye jobb. Men det er ingenting i regelverket som tilsier at det må være slik, sier han til NTB.

Ifølge Myhre kan slike konkurranser normalt gjennomføres på 3–5 timer.

– Det er nesten ingen formelle krav for mindre innkjøp, påpeker han.

Kameraderi og korrupsjon

Derimot kan mer kameraderi og korrupsjon oppstå som følge av de nye reglene, mener advokaten.

– Det er ikke lenger noen som passer på. Kommunerevisjonen er sjanseløs når det gjelder å kontrollere alle disse anskaffelsene, det er altfor mange av dem.

Myhre peker på at dagens system gir rom for at leverandører som taper et anbud, kan klage dersom de mener at ting ikke har gått riktig for seg.

– Det er på en måte revisjonssystemet. Nå fjernes det, noe som vil føre til mer snusk, sier han.

De siste årene har det vært en rekke større avsløringer i mediene om brudd på anbudsregelverket.

– Må sette på bremsen

For større anskaffelser over 1,4 millioner kroner gjelder andre regler. Disse må kunngjøres og sendes ut på anbud. Men med det nye regelverket er det fare for at større anskaffelser splittes opp i flere små under 500.000 kroner, sier Myhre.

– Vi kommer til å se flere forsøk på dette, spår han.

– Det er ulovlig, bare for å ha sagt det, men hvem skal oppdage det, spør anbudseksperten.

Myhre erkjenner at ettersom regelen allerede er vedtatt, er det ingen vei tilbake.

– Det eneste vi kan håpe på, er at motkreftene setter bremsen på nå så dette ikke eskalerer, sier han.

– Krisemaksimering

Det er kommunene som står for storparten av offentlige anskaffelser. Men områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide, mener det ikke er stor grunn til uro over de nye reglene.

– Dette framstår som krisemaksimering på tynt faglig grunnlag, sier han til NTB.

Eide mener en heving av terskelen er et viktig forenklingsgrep som gir pressede kommuner mulighet til mer målrettet oppfølging av de anskaffelsene som faktisk gjøres.

– Det vil i det minste på marginen kunne gi bedre fungerende markeder for de kommunale innkjøpene. Det tjener innbyggerne, sier Eide.